Have faith in God

Tenk å skulle gå en hel uke uten å sjekke facebook og Twitter. Uaktuelt, umulig og utenkelig ville de fleste tenke!

Hele tiden ser man at folk alltid må fikle med en "app" på mobilen sin, sitte på Facebook eller i det minste etterleve det selvbestemte kravet om å være "tilgjenglig" til enhver tid. Det er faktisk sånn at noen ganger føler jeg at det viktigste folk har i livet sitt er facebook.

Nå er det sånn da, at det alltid er letter å kristisere og påpeke feil hos sine medmennesker enn hos seg selv, men det hyppige facebook-bruken blant vennene mine har fått meg til å tenke over mitt eget forhold til det populære nettsamfunnet.

Er jeg så mye bedre til å prioritere selv? Nei.. Jeg tenker mye på at det er viktig å finne balansen her i livet, og det gjelder nok favebook også, men ettersom internett henger der som det "supertilgjenglige", lokkende godet hele døgnet. blir også fristelsen stor til å utnutte seg av denne tilgjengligheten.

Sannheten er egentlig at jeg digger ny teknologi, iPhonen min og facebook, og nå kommer poenget mitt; Midt oppi alt det gledelige som elektroniske duppeditter gir oss, så må vi ikke glemme at vi har utrolig mye annet bra i livet også som vi bør bruke tid på.

Jeg vil virkelig ikke at facebook bli det viktigste i livet mitt, og det er det nok ingen som vil, men i praksis så er det kanskje det likevel? Internett er definitivt kommet for å bli, og med det tror jeg det bare blir viktigere og gjøre seg bevisst på fella man kan havne i.

Nå sitter du sikkert å venter på at det skal komme et formaningsavsnitt om "bruk heller tid med Gud", og det skal det for så vidt, men jeg ønsker å vinkle det på en litt annen måte. Tid er sannsynligvis den mest verdifulle ressursen vi har i dag. Jeg våger i hvert fall å påstå at to timer på facebook ikke kan måle seg mot tid i felleskap med "ordentlige mennesker".

Jeg bli veldig glad når noen for eksempel spør meg om å bli med å gå en tup på kvelden i den kalde og friske høstlufta, og like glad blir jeg når noen vil komme på pizza kveld hjemme hos meg midt i uka.

Vet du hva, jeg tror faktisk at vi kan være sammen med Gud når vi gir av tiden vår til andre mennesker. For noen kan det være selve definisjonen på en god dag når noen bryr seg med å stelle i stand ett måltid og ber hjem til et trivelig fellesskap rundt kjøkkenbordet. For andre betyr det utrolig mye å få kunne være den gode samtalepartneren som folk betroer seg til.

Mellommennesklige møter i fysisk tilstedeværelse er unikt, og mellommennesklige møter i fysisk tilstedeværelse kan forhåpentligvis også fungere som fine påminnere til å takk og be til Gud for det vi har og det vi opplever.

Love & Bless - Marita Amalie