Have faith in God

Tenk å skulle gå en hel uke uten å sjekke facebook og Twitter. Uaktuelt, umulig og utenkelig ville de fleste tenke!

Hele tiden ser man at folk alltid må fikle med en "app" på mobilen sin, sitte på Facebook eller i det minste etterleve det selvbestemte kravet om å være "tilgjenglig" til enhver tid. Det er faktisk sånn at noen ganger føler jeg at det viktigste folk har i livet sitt er facebook.

Nå er det sånn da, at det alltid er letter å kristisere og påpeke feil hos sine medmennesker enn hos seg selv, men det hyppige facebook-bruken blant vennene mine har fått meg til å tenke over mitt eget forhold til det populære nettsamfunnet.

Er jeg så mye bedre til å prioritere selv? Nei.. Jeg tenker mye på at det er viktig å finne balansen her i livet, og det gjelder nok favebook også, men ettersom internett henger der som det "supertilgjenglige", lokkende godet hele døgnet. blir også fristelsen stor til å utnutte seg av denne tilgjengligheten.

Sannheten er egentlig at jeg digger ny teknologi, iPhonen min og facebook, og nå kommer poenget mitt; Midt oppi alt det gledelige som elektroniske duppeditter gir oss, så må vi ikke glemme at vi har utrolig mye annet bra i livet også som vi bør bruke tid på.

Jeg vil virkelig ikke at facebook bli det viktigste i livet mitt, og det er det nok ingen som vil, men i praksis så er det kanskje det likevel? Internett er definitivt kommet for å bli, og med det tror jeg det bare blir viktigere og gjøre seg bevisst på fella man kan havne i.

Nå sitter du sikkert å venter på at det skal komme et formaningsavsnitt om "bruk heller tid med Gud", og det skal det for så vidt, men jeg ønsker å vinkle det på en litt annen måte. Tid er sannsynligvis den mest verdifulle ressursen vi har i dag. Jeg våger i hvert fall å påstå at to timer på facebook ikke kan måle seg mot tid i felleskap med "ordentlige mennesker".

Jeg bli veldig glad når noen for eksempel spør meg om å bli med å gå en tup på kvelden i den kalde og friske høstlufta, og like glad blir jeg når noen vil komme på pizza kveld hjemme hos meg midt i uka.

Vet du hva, jeg tror faktisk at vi kan være sammen med Gud når vi gir av tiden vår til andre mennesker. For noen kan det være selve definisjonen på en god dag når noen bryr seg med å stelle i stand ett måltid og ber hjem til et trivelig fellesskap rundt kjøkkenbordet. For andre betyr det utrolig mye å få kunne være den gode samtalepartneren som folk betroer seg til.

Mellommennesklige møter i fysisk tilstedeværelse er unikt, og mellommennesklige møter i fysisk tilstedeværelse kan forhåpentligvis også fungere som fine påminnere til å takk og be til Gud for det vi har og det vi opplever.

Love & Bless - Marita Amalie

For noen uker siden var jeg på Kvinnekonferansen i Kristiansand ( skriver om det i det neste  innlegg), der fikk jeg en bok av to fantastsike damer. Den har virkelig forandret tros livet mitt!! Den handler om en gott på 3 år(Colton) som får blindtarmbetennelse og må oppereres. Tiden etter operasjonen, kommer det mye ut av den lille guttens munn som forbevser alle. Han forteller at under operasjonen fløy han opp til himmelen og møtte Jesus. Han forteller ting som en treåring vanligvis ikke vet. Han beskriver himmelen akkurat som det står i Biblen. Han forteller som om det skulle vært den mest naturlige ting i verden! En episode de skriver om i boka var at Colton sa til moren sin at han hadde to søstre ( har bare 1 på jorden), moren sa; Colton, du har bare en søster! Men han sier han traff den andre søsteren i himmlen. Moren fikk sjokk, for hun hadde ett barn som døde i magen hennes. Men hun hadde aldri fortalt det til Colton! Det var utrolig!

Jeg anbefaler boken virkelig på det varmeste! Den er virkelig fantastisk, man hører om hvordan det er i himmelen av Colton som fikk den gave og være i himmlen i tre miniutter!

sjekk ut; www.heavenisforreal.net

Jesus møter meg når jeg ber, akkurat der jeg er. Jeg ber stadig om styrke til alt som skjer rundt meg, og hver gang møter Gud meg med å si; Alt er mulig for den som tror! Jeg fortsetter å rope på Gud, Han sier igjen; Alt er mulig for den som tror! Jeg faller helt sammen og kjenner enedelig sannheten av Hans ord.

Andre ganger føler jeg virkelig på min svikende tro. Jeg vet ikke annet enn å rope: JEG TROR, JEG TROR!! Ta bort min tvil!

Jeg tror det er nettopp dette som er tro. Tro og tvil går hånd i hånd. Det er det er tvil er det håp. Den tvilende og ustø tilstanden er der. Men det å legge det frem som ett ydmykt barn, det er det som holder meg nærme Gud. Troen er sår, personlig og til tider ustø og tvilende.

Jeg tenker mye på om jeg ber riktig? Ber jeg etter Guds vilje? Selv om jeg kjenner meg trygg på det jeg ber om når vi trenger det noe med alvoret og det at du selv føler du trenger, som får oss til å føle på om dette virkelig er Guds vilje. Man kan nesten føle det som ett svik ovenfor Gud og be i en slik tilstand, med ett sånt sinn.

Da kan vi tenkte at vi har tro nok til å faktisk legge det frem for Han. Vår nød.. Er det mye tvil og liten tro i hjertet kan vi begynne med å være ydmyke frem for Herren. Fortelle Han om vår tvil og svake tro. Da blir det tryggere og enklere og be!

Sånn som jeg har opplevd det, så trenger jeg ikke stramme meg opp for å få meg selv til å tro, eller prøve å få frem tvilen i hjertet. Det er jo nytteløst. Jeg har forstått at jeg kan komme til Jesus med hva som helst, uansett hvor vanskelig det er. Jeg trenger ike la meg skremme av tvilen, men heller fortelle Jesus om den! Da har jeg fått Jesus med i min nød, og Han tar fatt og trøster min nød. Å be er å lukke opp sjelen og hjetet ditt for Jesus. Han har alt vi syndere trenger i evig tid!!

 Jeg vil gå hele veien med deg, til Jeg har deg hos meg i Himmlen. Og kommer du i vanskligheter så kom til meg - Jeg skal gi deg, uten å bearbeide deg, alt du trenger og emr til! Hver eneste dag, hver eneste natt så lenge du lever!

JESUS ER MIN UTØMMELIGE LYKKEKILDE!

Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte prøv meg og kjenn mine tanker!
Se om jeg følger avguders vei,
og led meg på evighetens vei

Sal 139,1-6.23-24

Selv om jeg er en total fiasko, og gjør alt feil, la det være sagt; 'men hun har absolutt troen. hun stoler 100% på Gud og Hans kraft til å gjøre mirakler. Selv om hun har sviktet mange ganger, vender hun ansiktet mot Gud hver gang'.

Det er tro! Guds hjerte er der for alle som påkaller Hans navn!

God is with you every step you take!

Hei! Håper dere har en fin dag :)

Jeg var på YouTube og kom tilfeldigvis over denne filmen, den er laget av noen gutter på Bibelskolen i Grimstad.

Den beskriver hvordan satan prøver å dra oss vekk fra Gud! Den er fantastisk, se filmen!

 Q-Hva syntes du om filmen?

Love & Bless - Marita Amalie

Er det noe jeg har lært det siste året, er at selv de som opptrer sterke og perfekte har "problemer". Dette er grunnen til at vi ALDRI skal dømme en bok etter forsiden. Det er derfor vi må streve etter å se forbi det ytre for å finne det indre hjertet i mennesket.

Når jeg var litt yngre husker jeg at jeg opphøyet mennesker til en "gud" status. Det var dermed umulig og finne eventuelle feil ved dem. Når mennesker blir løftet opp på en pidestall i tenkningen vår, kan vedkommende ikke gjøre noe feil i følge våre sinn.

Faren ved nettopp det å løfte mennesker opp på en pidesall er det faktum at alle har problemer, inkludert de som har blitt "guder" i blandt oss. Den eneste perfekte personen som noen sinne har levd var Jesus.

Ett sted mellom de som er "guder" blant oss uten tilsynelatende problemer, og de som har problemer tatovert i pannen ligger de fleste av oss. De aller fleste mennesker har massevis av spørsmål, men de er gjemt under overflaten slik at det er vanskelig og se dem. Disse "problemene" har en tendens til å blusse opp sånn ut av det blå. Og når de gjør det finner vi plutselig ut at vi ikke bare er mennesker, men at vi også har noe som trenger å bli løst. Inni oss.

Det er mange som går rundt og har problemer med sinne. Dette er et direkte resultat av vår kultur, med sin urettferdighet og krav. Tilsynelatende rolige og "vanlige" folk kan bare knipse, også er alle forferdet over hva de er i stand til å gjøre. Det er foreksempel veldig vanskelig å komme på en overfylt motor vei, og ikke føle sinne når folk kjører som om de skulle hatt en "L" i bakruta.

Mange har avvisnings problemer. For de av oss med dette problemet, kan vi virke som uovervinnelige til tider, en "super-troende" om du vil. Også plutselig gjennom ett ord som blir sagt eller bare oppfattet, kan vi krype inn i våre svarte hull og ligge der som en ball.

Det er også flere av oss som har holdnings problemer. Hvor mange ganger har vi ikke møtt folk som du aldri vet "hvilket bein den har stått opp med"? Disse personene kan være lykkelig i ett minutt og gråte i det neste. De kan være øm og kjærlige den ene dagen og klar til å rive hodet av deg den andre. På mange måter er dette ett av de vanskligste problemene og håndtere/forholde seg til.

Mange har stolthets problemer. Som de som lykkes i livet, eller i en tjeneste krysser linjen fra ydmykhet til "se på meg, og hva jeg har gjort". "vellykkede" mennesker er nok kanskje mer utsatt for dette problemet enn de som ikke har smakt på verdens anerkjennelse.

Vi er den vi er gjennom en kominasjon av gener, hva vi har lært, hva vi legger inn i kroppen og hodet vårt og hvordan vi har blitt behandlet gjennom livets omstendigheter. Vi kan ikke gjøre om på genene våres, men de andre tingene kan vi endre og bringe til Gud og lytte til hva Han vil.

Når Gud sier at vi skal "utsette" eller å "sette bort" visse ting, bør vi jobbe for å endre tingene som sinne, holdnonger, stolthet og slikt. Når Gud forteller oss hvordan vi skal oppføre oss, burde vi elske vår Gud og sette oppførselen vår opp mot hva Gud vet er riktig.

Uansett hvilke problemer, punktene som kan blusse opp på ugunstige tider kan få deg til å bryte fellesskapet med Gud og falle inn i en ådenlig forvirring. Da er det godt å være klar over hva som gjør deg til den du er. Bli bevisst på hvilke egenskaper du har som er gode, og hvilke som kanskje ikke er så gode. Da kan du gå til Gud med de, og han vil hjelpe deg. Han hjelper deg til å bli den beste av deg selv!

Just to be with you, I?d give anything...
Just to be with you, I gave everything...
and I?d do it all again!

Love from Jesus, your heavenly father

Det perspektive jeg burde hatt hele tiden. Hver dag, hvert minutt. 24/7. Det perspektive jeg legger til side innimellom. Det perspektivet Jesus gir meg, er det jeg burde og vil ha til en hver tid. Men jeg må innrømme at det er ikke så lett.

Noen ganger hender det jeg ikke engang vil se lengre enn meg selv. Jeg vil ikke se lengre. Jeg vil ikke se bredere. Mens andre ganger passer det meg ypperlig å se bare fremover, lengre og bredere. Litt lengre enn meg selv. 

Noen eksempler er når det gjelder skole. "Hva har egentlig dette skole året her og si i det lange løp?" "Teller eksamens karakteren min fra vg2 når jeg skal starte livet?" slike tilfeller vil man ikke se lengre enn seg selv og der man står. OGså nå som jeg har flyttet ut og fått egen leilighet. Det er ikke like gøy når man må tenke så inderlig på hva man bruker pengene på. Jeg finner ett par skikkelig fine sko i butikken, hvis jeg kjøper de.. "Har jeg penger til mat neste uke?" "Har jeg penger til telefonregningen?"

Dette har egentlig fått meg til å tenke litt. HVa bruker jeg tiden min på? Hvilket perspektiv har jeg i hversdagen, akkurat nå? Jeg vil ikke ha en av- og påknapp for Guds perspektiv! Jeg vil leve med Han, jeg vil at Hans perspektiv skal være mitt perspektiv.

Det er ikke lett, men prøv å hold deg til Jesus! Jeg tror hverdag perspektive blir bedre!

Hva er det som gjør at vi sier det vi gjør? Jesus sier at det har noe med stemningen inni oss å gjøre. Hvis vi ikke har det godt inni oss, kan det være vanskelig å være god mot andre. I samfunnet er vi gjenstand for påvirkning av reklame og salgsfolk som prøver å si til oss at med diverse produkter får vi et mye bedre liv. Hvordan kan vi møte det? Og hvordan takler vi presset fra venner og familie om at vi må være akkurat sånn som de ønsker? Hva kan vi gjøre med dette presset?

Det viktigste er ikke det utvendige men det innvendige. Det er viktig å være seg bevisst hvem man er, og hvordan man ønsker å være. Mange ganger kan vi angre på ting vi gjør, og da får vi det ofte litt vondt inni oss. Det er veldig flott og viktig å lære seg å si unnskyld, og prøve å ikke gjøre det igjen. Hvis vi er klar over hva vi gjør som ikke er noe kjekt for våre venner eller familie, er mye gjort. Det er viktig å vite at Gud har skapt oss akkurat slik vi er. Han vet at vi feiler gang på gang, og det er derfor han har gjort det klart gjennom Jesus at vi kan få tilgivelse for alt vi har gjort. Men for å få tilgivelse, må vi selv ønske det.

De skriftlærde hadde gått altfor langt når det gjaldt å leve rett. De var så opphengte i bud og regler at de glemte det viktigste. Dette reagerte Jesus sterkt på. Jesus forteller oss hvilke bud vi skal følge.
Mange av oss opplever at folk har spesielle forventninger til oss fordi vi er kristne. Noen mener for eksempel at kristne ikke skal danse. Det står ikke ett eneste sted i Bibelen. Dette er et typisk eksempel på et menneskebud.

Gud har skapt oss til å være glade i oss selv og vår neste. Ved å være det er vi glade i Gud. Jesus viser at vi skal leve til beste for vår neste. Det er en utfordring som vi må tenke mye på så lenge vi lever. Hvis vi er bevisste på det, gjør det noe med oppførselen vår i forhold til våre medmennesker.

Hvem er du?

Tenk litt over hvem du er som person. Hvordan tror du andre ser på deg? Hvordan ser du på deg selv?

• Den som prøver å hjelpe noen, men føler at du ikke streker til

• Den som klamrer seg fast til andre mennesker

• den som prøver å være som alle andre

• Den som liker å være der det skjer

• Den som lever livet, og leter etter spenning hele tiden

• Den som snur ryggen til andre og bare vil være alene

• Den som tar livet med ro

• Den som alltid rekker ut en hånd

• Den som trenger oppmerksomhet hele tiden

• Den som føler seg ensom

• Den som ikke klarer å ta i mot hjelp fra andre ( det er ikke meningen man skal klare alt alene)

• Den som bare ligger og syntes synd på seg selv

• Den som skulle ønske den ble sett

• Den som tøyer seg selv, tørr å ta nye sjangser

• Den som er redd for nye sjangser

Tenk litt på hvem du er og hvordan du er, men husk at det alltid er en som elsker den for den du er. Handle slik at du blir det beste av deg selv. Du kan ikke være noen annen!

Love & bless

- Marita <3